Liker ikke….

Dette er en setning stort sett alle med barn har hørt. Og er det slik at man ikke liker vanlig mat?

Dette har forundret meg litt. Vi ser ofte hvor unnvikende vi voksne er når det kommer til mat våre barn ikke liker. Vi velger som oftest å gi dem en annen variant, eller vi velger å gi dem noe vi vet dem liker. Men er vi klar over at vi faktisk velger å ikke utvikle barns smak sanser?

Hvorfor gjør vi dette?

-fordi vi tror de ikke får i seg nok mat

 -vi tror de tar skade av å spise ting de ikke liker

-vi orker ikke mat kampen

-vi synes synd i våre barn

-det skulle bare mangle at de slipper å spise mat de ikke liker

Unnskyldningene kan være mange, og det finnes sikker flere unnskyldninger enn matretter de ikke liker.

Lett for meg å si. Jeg har sikkert hatt barn som spiser alt?

Jeg har to barn som er født med 14 mnd. Mellomrom som har fulgt hverandre i alt og ingenting.

Min sønn som er eldst har spist og fremdeles spiser alt, og da mener jeg alt.  Uansett om det var spiselig eller ikke. Han gapa og svelget unna. Som mor syntes jeg dette var veldig enkelt. Helt til min datter begynte med fast føde.

Hun likte overhode ingenting! Her var det ikke mye gaping. Og hun var tynn som en strek.

Hva gjør man da? Jo det letteste er jo og gi seg over og la jentungen bestemme. Da kan man tenke seg de punktene jeg har nevnt over. Nei, ikke denne mora!

Hun måtte prøve å smake og det blei en kamp som noen ganger så tapt ut. Mye tårer og tenners gnissel, men jeg laget aldri, og det kan jeg med hånden på hjertet si, noe annen mat til henne. Den store mat kampen hadde vi stort sett hver eneste dag, ofte til flere samme dagen. Hun kunne like leverpostei en dag, og nekte den samme posteien en annen dag.

Jeg oppdaget plutselig ut at hun mislikte at maten hennes ble blandet på tallerkenen (slik den eldste gjorde). Hun måtte se hver enkelt ting og holde de atskilt når hun skulle spise. Så spiste hun den ene tingen først (kunne være litt gulerøtter) så litt av den andre tingen for så og spise den neste tingen. Hun spiste ikke mye, men jeg måtte tenke som følger: hun bæsjer hver eneste dag og da må hun få i seg noe mat. Samt at hun fulgte vekst skalaen sin normalt.

Hvordan er hun i matveien i dag?

Hun er blitt 13 år og elsker mat sorter som man kanskje ikke forventer en 13 åring skal like. Hun elsker å smake på nye matsorter og som oftest er dette med et positivt utfall.

For meg sier det at jeg har klart å hjelpe henne med å utvikle smaksløkene sine. Hun har ingen sperre for å teste ut å prøve ting som ikke er innenfor det man kan kalle vanlig mat. Dette er jeg super glad for, fordi dette letter hennes hverdag med tanke på å spise borte, spise i utlandet, spise andre sine tradisjonsretter og lignende. Og ikke minst fordi jeg elsker mat og vi er en skikkelig mat familie som koser oss i alle mulige settinger med mat fra hele verden og litt til.

?

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Instant SSL