Trening etter hjerneblødning

Trening etter hjerneblødning

Jeg har litt lyst til å fortelle hvorfor jeg er opptatt av trening/fysisk aktivitet.

Jeg har trent mye gjennom hele mitt liv, og tar dette med trening som en dagligdags greie. Jeg er vel av den rasen som føler meg uvel om ikke dagens økt med blodslit og svette, er gjennomført.

Alt dette endret seg etter at jeg opplevde en hjerne blødning for snart 9 år siden. Mine utfordringer etter hjerne slaget var ikke at jeg måtte lære meg å gå igjen. Mine utfordringer var kognitive samt fatigue (utmattelse) Jeg fikk ikke lov til å drive trening i nesten 9 mnd., etter slaget. Og da mener jeg INGEN form for fysisk aktivitet. Kun hvilepuls var tillat.

Da jeg endelig fikk klarsignal om trening ble jeg veldig glad, så virkelig frem til å få bevege kroppen litt, og igjen kjenne svetten renne.

Min første treningsøkt var hos manuell terapeuten, her skulle jeg gå litt på mølla og gjøre noen enkle øvelser på ball, dette var jo easy pizi!

Trenings økta varte i 7 min…….

What the f…. Hodet mitt var klar som et egg, men kroppen lystret ikke. Det var akkurat som om hjernen min og den fysiske kroppen levde på hver sin planet.

Mens jeg gikk på mølla i 4 km/t., alle som har brukt en mølle vet at da snakker vi snegle fart, kjente jeg at kroppen streika fullstendig. Musklene bare skrek om at dette var ikke noe kult. Jeg følte at kroppen streika og det var like før fullstendig kollaps. Jeg går på mølla i snegle fart og lurer på hva i alle dager er det som skjer, så begynte hodet å kødde med meg. Det var som havtåka kom snikende inn over hode og kropp med en overveldende tretthet jeg ikke kunne kontrollere. Tenkte at jeg skulle prøve å gjøre noen ball øvelser så ble det sikkert litt bedre. Men NEI, det ble det ikke. Fant ut at her var det bare å komme seg hjem før jeg bokstavelig talt sovna på matta hos Fysioterapeuten.

Vel hjemme og rett i seng sovnet jeg som en stein og sov i flere timer.

Da jeg våknet tenkte jeg veldig på hva var det som egentlig skjedde??? Og hva i alle dager skulle jeg gjøre nå??? Hadde ny time med trening om to dager. Og jeg kjente at det var jeg overhode ikke klar for. Men det kunne jo tenkes at jeg ble bedre til da..?

Veien videre

Dette var mitt møte med trening/fysisk aktivitet etter et hjerneslag. Det jeg ikke da var klar over da, var at kroppen min led av det som heter: sterk fatigue etter et hjerneslag.

-Og sånn gikk no dagan… Jeg trente (eller rettere sagt, jeg prøvde å trene) dro hjem, sov og sov. Hadde vel tendenser til litt stigning i treningsformen uten at jeg egentlig ikke hadde det.

Da tenkte jeg med meg selv. Halloooo Siv, nå når ting er så jævlig hva kan du ha som mål?????

Jo, jeg er ingen jogge dame, hater å jogge, er verken flink til å jogge eller har lyst. Så jeg sa til meg selv – Da skal du lære deg å jogge. Du skal ha som mål at du skal kunne jogge intervall. 4×4 intervall-.

LETT!!!!! Jeg som kunne gå på mølla i 4,5km/t i ca. 5-6 min. JIPPPIIIII!!!!!!!

Jeg bestemte meg for det, men det kostet mye og jeg var mye forbanna på meg selv, og jeg sov enda mer. Prøvde å motivere meg selv hele tiden, men var på tur mange ganger til å gi opp.

Endelig

Det tok meg nesten 10 måneder før jeg gjennomførte min første 4×4 intervall. Jeg løp ikke raskt, men jeg løp med puls i 4 minutter, 4 ganger. Deretter gikk jeg hjem og sov i 4 timer.

Denne erfaringen gjorde noe med meg når det kommer til hva er trening/fysisk aktivitet? Hvor befinner man seg i den tilstanden? Hva er dårlig form?

En ny forståelse

Det finnes stadier i den fysiske formen som ligger langt under det man forventer som dårlig form. Samt at potensiale for hver enkelt person er så forskjellige med tanke på hvilket utgangspunkt man har, og hvor man er i livet.

Jeg vet bla at personer som lever med utmattelse, fatigue eller ME, må trene på en litt annerledes måte enn mennesker med andre plager, eller bare rett og slett er i dårlig form. Dette er overhodet ikke det samme.

Trening for meg er ikke lenger noe som gjør at jeg får ny energi, for det får jeg dessverre ikke når jeg lever med kronisk fatigue. Jeg velger å prioritere dette i livet mitt fordi trening gir meg en god helse gevinst, samt at jeg produserer endorfiner som gjør oss lykkelige og glade.

Hva kan du selv gjøre? Du kan velge å starte med enkelt aktivering. der jeg startet en tid tilbake. Aktivering er noe jeg fortsatt gjør og kjenner at det er helt nødvendig i hverdagen. Det er ikke ALLE dager jeg kan løpe, for å si det sånn.

Sjekk ut denne linken for AKTIVERING.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Instant SSL